 |
 |
 |
Julemat
I tidligere tider bakte man mange steder en kake formet som en gris eller en hane, bakt av de siste kornaksene som ble skåret om høsten («såkake»). Den sto på bordet hele julen som et «skuebrød» og måtte ikke spises. Når julen var forbi, ble den pakket inn og først tatt frem igjen når våronna tok til. Da ble noe spist, noe ble oppsmuldret og gitt til hestene som trakk plogen, mens resten ble strødd ut over åkeren. Men også grøt ble spist på julaften; det kunne være byggmelsgrøt eller rømmegrøt; risengrynsgrøten er av forholdsvis ny dato. Man laget et stort kors i midten til å helle smør. Mandel i grøten hører vi om allerede tidlig på 1500-tallet. Kaker og brød forsynt med særlige, symbolske mønstre hørte også julen til i tidligere tider. Selve måltidet julaften var lenge forbundet med ritualer somingen lenger husket opprinnelsen til. |
Julematvarierer
endel i vårt land, med fisk - spesielt torsk - i forskjellige
former langs kysten og fårekjøtt vestpå. Likevel
har nok tradisjonen med svinekjøtt holdt stand innen størstedelen
av landet. Også i Setesdal brukte de svinekjøtt,
ofte stampet til en grøt sammen med kålrot. Kanskje
har skikken eldgamle aner knyttet til naturguden Frøy som
rådet for lykke og årsvekst, og hans gris Gullinbursti
som kunne fare gjennom luft og hav og lyse opp vintermørket
med sin gyldne bust.