Dette er en side om Gourmetklubben, mat, drikke, livsnytelse og friluftsliv.
Dette er en side om Gourmetklubben, mat, drikke, livsnytelse og friluftsliv.
| Hjem | Om Gourmetklubben | Gourmet mat | Drikke | Friluftsliv | Ting og tang | Linker | kontaktsiden | Gjestebok |

Jakter på god mat

Skal det bli god mat av skutt vilt er det ikke nok å kunne håndtere et våpen, plassere rifleskuddet, henge geviret på veggen og etterpå skryte på seg gode jakthistorier. Stadig flere jegere har skjønt det, og samarbeider godt med viltkjøttkontrollørene om håndteringen av felte dyr. Resultatet er bedre mat.

Næringsmiddeltilsynet starter jaktsesongen på forsommeren. Da sendes informasjonsbrev fra de kommunale tilsynene til den viltansvarlige i det enkelte område, om hvordan kontrollen av viltkjøtt skal foregå under årets jaktsesong.

Viltforskriften fra 1996 kom som følge av tilpasning til EUs regelverk, og omfatter krav til hygiene og kontroll ved behandling av felt vilt, og regler for produksjon, lagring, transport og frambud av viltkjøtt.

Etter en overgangsperiode er forskriften nå å regne som permanent. Foran de tre siste jaktsesongene er det gjort endel endringer i regelverket for viltkjøttkontrollen.

Hver mann sin elg
I kontrollert mengde er det naturligvis storviltet elg, rein og hjort som utgjør størstedelen.

Næringsmiddeltilsynet i Hedmark og Oppland har omfattende oppgaver under jaktsesongen, i det området av landet som trolig har størst elgtetthet. Fjorårets jakt viser at 502 elg ble kontrollert. Det er en økning på 10 prosent i forhold til 1997.

"Vi regner med at en av fem felte elg - eller tjue prosent av totalkvota - passerer kjøttkontrollen," forteller daglig leder for næringsmiddeltilsynet for Sør-Østerdalen, veterinær Britt Weium.

Det innebærer at 80 prosent av all elg som felles i “elgkommunene” Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot forbrukes av jegeren selv eller går direkte til annen forbruker i mindre mengder. Viltforskriften og kontrollkravene gjelder ikke for viltkjøtt, verken av små- eller storvilt, som jegeren bruker i egen husholdning eller som han i mindre mengder frambyr direkte til forbruker. Grensen for slik omsetning går ved ett helt dyr.

"Vi har en høyere kontrollandel i vårt distrikt enn andre, kanskje fordi den kommersielle omsetningen av elgkjøtt er større i vårt distrikt enn hos andre," opplyser Weium.

Svart marked?
Mye av kjøttet går til hoteller og restauranter.

"I fjor gjennomførte vi kontroller for å avsløre eventuell ulovlig omsetning. Vi fant svært lite å utsette. Det kjøttet vi kontrollerte var stemplet godkjent. Men vi må regne med at det likevel omsettes viltkjøtt i store mengder utenfor tilsyns-apparatets kontroll. Om dette havner i restauranter og hoteller har vi imidlertid ikke grunn til å hevde," forklarer Weium.

Alt viltkjøtt fra denne delen av landet omsettes innenfor Norges grenser. I praksis har derfor den EU-tilpassede forskriften blitt et særnorsk og nasjonalt regelverk. Viltkjøtt til eksport ville måtte underlegges EU-standardiserte regler.

Generelle regler tilpasset et internasjonalt marked vil vanskelig la seg gjennomføre i praksis slik jakttradisjonene er i Norge. For eksempel kan kravet om egne viltbehandlingsanlegg ikke ansees som en realistisk måte å organisere viltkjøttkontrollen på. Det skyldes bl.a. store geografiske avstander.

Viltforskriften tilpasset EU ville i vårt område ført til etablering av et stort gråsonemarked, mer eller indre utenfor vår kontroll, tror Britt Weium.

Men vi prøver stadig å gjennomføre forbedringer i viltkjøttkontrollen, og har gode erfaringer fra det siste året. Ikke minst har den obligatoriske jaktprøven tilsynelatende begynt å vise seg i praktiske resultater og økt kunnskapsnivå ute i felten.

Dyrere, men rasjonelt
Forenklede regler om kontroll av vilt for frambud på det innenlandske markedet kom i slutten av 1997, der den viktigste var at alle kontrollsteder må være godkjent av tilsynsveterinæren. Videre varslet næringsmiddeltilsynet foran jaktsesongen i fjor at EU-tilpasningen fra 99-sesongen krevde endringer i finansieringen av kjøttkontrollen.

Kontrollavgiften (som i 1998 var 0,32 øre pr. kilo kontrollert kjøtt) skal nå i større grad måtte beregnes ut fra faktiske kostnader.

Foran høstens storviltjakt er det da også foretatt en del endringer:
Kjøttkontrollavgiften beregnes ikke lenger etter antall kontrollerte kilo, men for hver time som medgår til kjøttkontroll på kontrollstedet. Avgiften vil utgjøre kr. 260,- pr- time for 1999.

Til forskjell fra tidligere vil avgiften i år også gjelde for kassert kjøtt, ikke som før bare for godkjente slakt.

"Hensikten med timebetaling framfor betaling for kontrollert mengde er ment å fungere som en pådriver for mer effektiv kontroll. Det blir nå dyrere for jegerne å tilkalle veterinærene til de enkelte jaktlags kontrollsteder for å kontrollere ett eller to dyr.

Vår hensikt er å samle flere slakt på hvert kontrollsted, slik at veterinærene kan jobbe mer rasjonelt med kontrollen, samtidig som standarden på kontrollstedene kan heves," framholder Britt Weium, som er spent på resultatene av høstens jakt.

"Det går en smertegrense for hva jegerne skal måtte betale for å få kontrollert felt vilt. Særlig for dem som har elgjakta som en attåtnæring kan kostnadene bli avgjørende."

Samarbeid med jegerne
Næringsmiddeltilsynet i Sør-Østerdalen har et stort geografisk område å drive tilsyn i. Det tar to og en halv time å reise hver vei fra sør til nord i distriktet.

"Vi har bedt viltnemndene i samarbeid med jaktlagene om å finne løsninger som medfører at en størst mulig andel av elgkvoten blir kontrollert til en akseptabel kostnad," sier Weium.

I Sør-Østerdalen som en del andre steder brukes åtte lokale veterinærer, mens tilsynsveterinærer og kjøttkontrollreglene blir bekjentgjort i lokal presse i god tid før jaktstart. Viltnemndene er ansvarlige for at det enkelte jaktlag blir informert om reglene.

Kjøttkontrollen i Sør-Østerdalen legger vekt på å finne fellesløsninger og etablere likeens praksis med andre næringsmiddeltilsyn i Hedmark og Oppland.

Kilde: SNT

Tilbake til vilt

| Hjem | Om Gourmetklubben | Gourmet mat | Drikke | Friluftsliv | Ting og tang | Linker | kontaktsiden| Toppen |
Copyright 2014 by Gourmetklubben Mat og venner