Vin smaking
Man
må ikke være vin ekspert for å ha vin
smaking hjemme med gode viner, men det vil lønne
seg å lese litt på forhånd. Det behøver
ikke å være de tyngste vin bøkene. Det
finnes mange vin bøker for nybegynnere i bokhandelen.
Husk at det viktigste er at en er i hyggelig lag hvor man
har det koselig og sosialt. Men hvorfor ikke prøve
å finne ut hva det er en liker med de forskjellige
vinene og utvid variasjonen på både navn, distrikt,
land og druetyper.
Da finner man fort ut hvilken vin som passer til den og
den matretten og hvilken vin som en vil kose seg med på
lørdagskvelden. |
|
Før starten
Smakssansene fungerer best på formiddagen men det
er sjeldent det passer å begynne vinsmaking kl 10.00
om morgenen. Men et råd er at jo tidligere dere begynner
jo bedre er det. Dufter virker forstyrrende, så røyking,
parfyme og etterbarberingsvann er bannlyst. Gjør
gjerne notater under smakingen. Nummerer vinene og gi karakter
etter utseende, bouquet, smak og ettersmak.
Anbefaler også at det ikke er for mange personer
med under utprøvningen.Regn 10 personer per flaske.
Det blir ca. 7 cl. per. person. Det bør være
et eget glass til vær vin, på den måten
vil duft og smak kunne sammenlignes med de øvrige
vinene. Man kan også gå tilbake og kontrollere
inntrykket senere i seansen. Ha gjerne vann eller mineralvann
ved siden av som skyllevann for å rense munnen når
en går over til neste vin. Brød bør
også være som en del av tilbehøret. |
|
Fremgangsmåte
Når man skal kjøpe vin til smaking, anbefales
viner fra forskjellige områder for å finne ut
hva som er typisk for disse
områdene, hvilke karaktertrekk de ulike druetypene
har, hvor lette eller tunge vinene er osv.
Andre ting:
· Vin fra samme distrikt i forskjellige
år
· Vin fra samme år, men forskjellig
distrikt
· Vin fra samme år og distrikt
· Vin fra samme produsent i forskjellige
år
Det er også viktig at det ikke er for mange viner.
4 til 8 flasker er passe. Når det gjelder rekkefølgen
er reglene det samme som vin til mat, tørr før
søt, ung før gammel og enkel før stor.
Temperaturen på vinen er viktig. Hvis det er mange
mennesker i et lite rom så stiger temperaturen raskt,
så vinen bør være litt kaldere enn anbefalt.
Prøven kan være åpen, det vil si at
alle opplysninger er tilgjengelig for deltagerne eller man
kan ta en blind test der alle opplysninger holdes tilbake
inntil seansen er over. Er man nybegynner så anbefales
åpen smaking til en er litt mer erfaren og deretter
ta blindtest for å gjøre det mer spennende.
Selve smakingen bør ledes av den som har mest erfaring,
slik at den er en form for ordstyrer. Når det gjelder
vinsmaking, så er det vanlig for profesjonelle smakseksperter
å spytte ut vinen de smaker. Men dere behøver
ikke å gjøre dette. Meningen med hjemme smaking
er jo at dere skal kose dere og ha det sosialt. |
|
Farge
Gjennom fargen kan man få vite en del om vinen. Hvis
vinen er lys er den som oftest enkel og lett. En kan si at
jo mørkere farge, jo kraftigere og innholdsrik er vinen.
Er fargen rød mot blå, er vinen ung og bør
kanskje modnes litt til. Er vinen rødbrun med lysere
innslag i kantene er den trolig ferdig utviklet. Hvite viner
er lysere gjerne noe grønnaktig i fargen mens eldre
er mørkere. Søte viner er mer gyllen i fargen
og eldre søte viner har mer farge. |
|
Utseende 
Vinen skal være gnistrende klar. Uklarhet er et faresignal,
og kan bety at vinen er ødelagt.Men husk at på
gamle viner kan vinen ha et grumsete preg, det er gjerne
bunnfallet som gjør dette. Da må vinen dekanteres
før den drikkes.
Noen viner kan inneholde krystaller som kommer av avleiringer
ved temperaturskiftninger men dette har sjeldent innvirkning
på vinen.
Når man har vinen i glasset og ruller den, vil en
se at vinen henger i glasset, lange tynne striper av væske
som renner mot bunnen. Det er glyserinen i vinen som gjør
dette, mye glyserin er et tegn på at vinen har stor
karakter og mye smak. Glyserin er et kvalitets stempel. |
|
Bouquet
Ved hjelp av bouqueten kan man finne ut om vinen er i orden,
om den har hatt en normal utvikling.Er det korksmak i vinen
vil man kunne lukte dette. Duften forteller gjerne hvor vinen
kommer ifra og hvilke druetyper som er brukt. For å
få best mulig inntrykk av bouqueten, bør man
dreie glasset raskt dermed frigjøres duftene. |
|
Smak
Det første som skjer når en smaker på vinen
er at vi får et umiddelbart inntrykk, dette kaller vi
for anslaget. Deretter får vi et mer helhetlig inntrykk,
som om den er søt, tørr, syrlig, rikelig med
tannin eller garvesyre, osv. Er det mye garvesyre merkes det
ved at tennene blir tørre (vinen snerper). Balanse
mellom syre og sødme er viktig, God balanse mellom
de forskjellige bestanddeler gir høy karakter. Når
det gjelder avslutningen, gir viner som smaken henger lenge
igjen etter, høy poengsum. Det er ikke alltid like
lett å finne ut hva vin smaker, dufter eller hvordan
den ser ut. Så her er noen ledetråder på
veien. |
|
Uttrykk til bruk av vurdering av vin
Utseende |
Duft |
Smak/ ettersmak |
|
Utseende |
Duft |
Smak/ ettersmak |
Blåskjær |
Lukket |
Fatkarakter |
Brunlig |
Åpen |
Lukket |
Gråelig (om rosevin) |
Aromatisk |
Åpen |
Moden rød |
Kraftig |
Flintpreg |
Mursteinsrød |
Frisk |
Grønn |
Stråfarget |
Fulltonende |
Lang |
Gylden |
Gjærkarakter |
Kort |
Madeirisert |
Svovel |
Rå |
Purpur |
Kork |
Elegant |
Brilliant |
Muggen |
Besk |
Klar |
Tung |
Fyrrig |
Uklar |
Sur |
Tynn |
Funklende |
Skarp |
Fyldig |
Ren |
Fyldig |
Rund |
|
Sart |
Bløt |
|
Stall |
Flat |
|
Fatkarakter |
Fruktig |
|
Blomster |
Stram |
|
Krydret |
Robust |
|
Fruktig |
Spiss |
|
Solbær |
Stor |
|
Bringebær |
Rasepreget |
|
Honning |
Fast |
|
Cedertre |
Trett |
|
Blyantspiss |
Nøttekarakter |
|
Krydret |
|
|
Fersken |
|
|
Vinøs |
|
Prøvesmaking Skjema: (PDF)
Prøvesmaking
av vin - Vin
bedømmelse - Vurdering
av vin/skala til 20 |
Tilbake til vin |
|
|