Slik blir cigaren til....

Cigarplanten er ettårig, hvilket betyr at det er nydyrking hvert år. Sigarens kretsløp ser slik ut:......

Juli - August
Pløying av jorden, kun med okser på Cuba. Motorisert hjelp kan ødelegge jordsmonnet.

September - Oktober
Plantene settes ut. I løpet av de 45 til 50 dagene tobakksplantene må ha for å modnes, må den inspiseres jevnlig for kontroll av pest og ugress.

Januar - Mars
Innhøstingen.Hvert blad blir plukket for hånd, og bare to eller tre blad kan tas av for hver gang.

Etter dette skal bladene tørke. Dette skjer i mørke for at de skal få best mulig farve. Tørkingen kan varer omkring en måned, og i løpet av denne tiden fordamper mellom 80 og 90 % av vekten. Bladene henges på stenger oppunder taket, omtrent slik vi tørker klippfisk, bare her skjer det innenfor lukkede vinduer.

Fermentering
Etter at tobakken er tørket skal den fermenteres. Dette skjer ved at den pakkes hardt i store baller som surres tett sammen. Effekten av dette er at temperaturen stiger i midten som en følge av at forråtnelses prosessen starter. Dette kan sammenliknes med vanlig kompostering.. Men fermenteringen foregår i ytterst kontrollerte former. Det må nemlig ikke bli for varmt. Totalt kan fermenteringsprosessen ta inntil 18 måneder, og i løpet av denne tiden må ballene pakkes om flere ganger slik at de ytterste bladene kommer innerst og motsatt.

Sortering
Etter fermenteringen må bladene sorteres etter farge og størrelse. En godt gjennomført sortering kan gi inntil 75 ulike forskjellige blader sortert etter farge og størrelse. Dette danner grunnlaget for produksjon av sigarer av forskjellig typer og størrelser.

Produksjonen
Etter at tobakken er ferdig fermentert og sortert er det klart for selve sigarproduksjonen. Dette skjer ved at tobakken først fuktes med vann slik at den blir smidig og lett å ha med å gjøre. Innlegget dekkes av et omblad og legges deretter i press i noen timer. Deretter skjæres dekkbladet til og rulles rundt den ferdige pressede sigarkroppen. Helt tilslutt limes en bit av dekkbladet på den enden av sigaren som senere skal kuttes. Etter at sigaren er ferdig produsert skal den gjennom en kvalitetskontroll før den får et lenger opphold i humidifiserte omgivelser, før den tilslutt blir påført mavebelte for hånd. Før sigarene pakkes i kasser sorteres de ut etter farge. Det er om å gjøre at sigarer i samme kasse har mest mulig lik farge. De lyseste ligger til venstre i kassen.

Sigarens oppbygging
På tross av et enormt antall forskjellige sigarmerker med ulik lengder og tykkelser har de alle sammen en ting felles, oppbyggningen i tre deler.

Cigaren består av :

INNLEGG
Som er den innerste “kjernen” i cigaren, det første som lages, og som utgjør hovedtyngden i enhver cigar. Det er her cigarens oppbygging starter. Innlegget kan gjerne bestå av flere sorter tobakk, altså en miks, og blandes i mange omganger. Innlegget utgjør en vesentlig del av cigarens vekt- mellom 80 og 90 % og bestemmer mye av styrke og smaken.

Ombladet
Skal først og fremst gi sigaren form og består av ett tynt blad. Det er dette som holder innlegget på plass, og det er nå man ser at sigaren får form og utseende som en cigar. På fagspråket kalles også ombladet for vickel. Ombladet påvirker hvordan sigaren brenner.

Dekkbladet
Legges utenpå ombladet- vickelen og påvirker cigarens brenning, utseende og smak. Dekkbladet bør være av beste kvalitet, og her brukes gjerne de såkalte fotbladene, bladene like over bakken. de er naturlig perforerte (som gir cigaren ventilasjon), elastiske, er store og utvokste, gjerne med vakre farger. dekkbladet skal være ett helt blad, uten riper og skader. Dekkbladet limes tilslutt i tuppen med en liten kapsel. Med en mislykket tobakkshøst er det derfor lett å skjønne hvorfor det kan bli dårlig med tilgang på store cigarstørrelser som double corona og churchill.

Cigarens smak
Når det kommer til cigarens smak er dette som vin, like mange produsenter og smaksvarianter og de fleste må finne sin egen favoritt. Det er umulig å få noe komplett oversikt over smakene, av det er det for mange. Men noe går igjen: kaffe, vanilje, urter, pepper, kakao, nøtter og lær. Det skal veldig lang trening til for å karakterisere en cigar presist. Men smaking av cigarer er veldig likt vinsmaking. Vi snakker om fylde, eksotisk, kompleks, pikant og krydret. Men hver og en har sin egen oppfatning.

Spørsmålet er om en cigar er god eller dårlig. Men det igjen er et vanskelig spørsmål. Smaken er ekstrem individuell, og i motsetning til andre vurdering og kvalitetskriterier, som rulling, trekk, brenning og aske - finnes det ikke regler for hvordan cigaren skal smake for å smake godt.. Det som er bittert, nesten sviende på tungen for noen, er ikke annet en kraft og potens for andre.

Faktum er at mange cigarrøykere ikke er interesert i å vite hvorfor en cigar smaker slik den gjør. Da kan noe av magien bli avslørt, og det intense kjærlighetsforholdet opphøre. Mange velger derfor å fokusere på den romantiske delen av det, som ganske enkelt er å sette seg godt til rette, bruke tiden og nyde cigaren.

En total opplevelse inkluderer mange sanser.: syn, lukt, smak og følelser. Synet sier noe om fargen og om hvordan den er rullet, men gir ikke så stor peiling på hvordan den smaker. Du ser om den er mørk eller går mot det lyse. Men her er det viktig å huske på at det er innlegget og ikke fargen på ombladet, som sier noe om styrken på sigaren. Jo mørkere tobakk, desto mer styrke og kropp. En god cigar vil ha et feilfritt dekkblad med en konsistent farge og størrelse, med en litt oljete følelse.

En god cigar har aroma, som en god vin og cognac. Når du har tent en sigar lukter du på den. Aromaen kan rive i nesen og gi signaler om hva som kommer. Man lukter alltid at det er en cigar. Siden man ikke skal inhalere en cigar sitter den dominerende smaksopplevelsen i tungen og andre deler av ganen. det første draget vil avgjøre om den er søt, sur, salt eller bitter, som er de grunnleggende smakene. Alt annet vil være en kombinasjon av disse fire eller en kombinasjon av smak og aroma.

Når man skal vurdere en sigar er det viktig å huske på at en sigar aldri består av to like blad, og at en bestemt sigar varierer fra årgang til årgang, akkurat som vin. Cigarmakere kan i liten grad påvirke og kompensere for naturens luner for å oppnå konsistens fra år til år. En god cigar består av tobakk fra ulike geografiske soner og innhøstninger, slik at den ferdige cigaren blir mest mulig komplett. Det er først og fremst jordsmonn, klima, pleie, innhøstningen og fermenteringen som gir cigaren den gode smaken den får.

Kilder : Sigarguiden og H.butlers bartenderbok

Tilbake til cigar