Løk
Det
er Henry Notaker som omtaler løken som fattigfolks trøffel
i sin bok ”Appetittleksikon”, og det er vel ingen
tvil om at løken har gitt oss store matgleder i all sin
tid.
Denne kulturgrønnsaken skjøt første knoll
i Midtøstens jord. Kineserne dyrket løk allerede
for 3000 år siden. Hvitløk har vært kjent i
hele 5000 år. Siden har løken vært vår
mest anvendte grønnsak. Løk dyrkes og brukes så
å si over hele vår klode. Løken passer til
det meste og har hatt stor betydning for kokekunsten gjennom tidene.
Det finnes vel knapt en grønnsak med større brukerpotensiale.
All løk tilhører liljefamilien.
Helsegevinster
Løken gir oss mange helsegevinster. Historien forteller
at man blir sunn og sterk av løk. De egyptiske slavene
som bygde pyramidene levde nemlig i all hovedsak av løk
og brød (og pyramidene er som kjent blant verdens eldste
og største byggverk). Tegninger av både purre og
hvitløk er etterlatt i pyramidene.
Vi kan vel knapt forstå hvilken betydning løken
har hatt – og har. I det gamle testamentet framgår
for eksempel hvordan israelerne lovpriste løken da de gikk
i egyptisk fangenskap. Løk fungerte som lønn for
arbeidere og soldater og – som nevnt foran – som mat
til slavene.
Velegnet klima
Løk har også på våre breddegrader sin
historie. Den første grønnsak som ble dyrket i Europa,
før både kål og nepe, var nettopp løken.
I Norge er den omtalt allerede i den eldre Edda. Klimaet her i
landet er velegnet til løkdyrking.
Mystikk og trolldom var lenge forbundet med løk. Den skulle
angivelig holde onde ånder borte. På en runeinnskrift
på en kjøkkenkniv fra omkring 300-tallet kan man
lese følgende anbefaling: "Ha løk i ølet
for å motvirke gift!”.
Her følger litt omtale om de forskjellige løktypene
som du finner i butikkene her i Norge:
Kepaløk
Vår viktigste og mest vanlige matløk. Det har vært
drevet løkproduksjon i Norge siden 1800-tallet. Mjøsdistriktene
sammen med Sørlandet og Vestfold står for størsteparten
av produksjonen her i landet og vi er stort sett selvforsynt med
kepaløk. Det finnes både gule, røde og hvite
sorter. Rimelig i pris og den gode kvaliteten er stabil. Vi bruker
nesten 20.000 tonn med løk i året. I sommersesongen
omsettes rød og gul kepaløk fersk i bunter. Løken
vi setter til livs resten av året er tørket. En betydelig
del av produksjonen går til næringsmiddelindustrien.
Purre
Har vært produsert her i landet siden slutten av 1600-tallet.
Den stammer trolig fra viltvoksende planter i Middelhavsområdene.
Og den har vært kjent i over 5000 år. Den fortreffelige
smaken er kjent for de fleste, men at den romerske keiser Nero
spiste mye purre for å forbedre stemmen, er kanskje et nytt
tips å ta med.
Gressløk
Små tynne rør med stor smaksbetydning. Vi er selvforsynt
med gressløk her i Norge. Mye av produksjonen foregår
i drivhus. Gressløken omsettes i bunter eller i potter.
Sjalottløk
Når ”sjalottlauk” nevnes, så tenker de
fleste på Arne Brimi og ”Gutta på tur”
i TV 2. Mesterkokken Brimi har lenge delt sine tips og ikke minst
sin entusiasme for nettopp sjalottløken med oss seere.
Ja, forbruket av denne meget aromatiske løken har eksplodert
de siste årene. Den er sterk og god i smaken og etter hvert
er den blitt helt uunnværlig for både amatørkokker
og proffe. Produksjonen har i det siste året tatt seg opp
igjen her i landet. Den importeres ellers fra det øvrige
Europa.
Vårløk
Som navnet tilsier er vårløk en meget tidlig kepaløk.
Med sine lange grønne bladplater ser den ut som en krysning
av purre og gressløk. En sprø, saftig og meget smakfull
variant som er mye brukt som grønnsak i Syd-Europa. Vårløk
kan spises naturell, kokes eller stekes. De grønne bladene
kan utmerket godt brukes som gressløk.
Hvitløk
Forbruket av hvitløk har doblet seg i løpet av de
seks siste årene. 500 tonn hvitløk ble importert
fra Europa og USA i 1998. Det er så smått satt i gang
produksjon av hvitløk her i landet også. Denne meget
sterke, karakteristiske løken omsettes stort sett som tørket.
Nå finnes også fersk hvitløk som ikke er så
sterk i smaken, røkt hvitløk og til og med hvitløk
som ser ut som vanlig løk inni (ikke delt inn i fedd).
Hvitløkens egenskap som medisinplante gjennom mange tusen
år, blir stadig bekreftet av moderne forskning.
Salatløk
En stor variant av kepaløken. Den kalles også for
kjempeløk. Mild og fin i smaken og som navnet tilsier er
den ypperlig rå i salater. Salatløk omsettes utørket.
Derfor er sesongen for denne ferske norskproduserte løken
veldig kort. Salatløk finnes på markedet på
sensommeren.
Kilde: www.frukt.no
Tilbake til gourmetmat
