Gourmetaften med Dagbladet 14/9 - 2007

Meny:
Forrett: Div skogsfugl (Skogsdue, orrfugl og Rype) med løk, fenikkel og solbærsky.
Hovedrett: Rensdyrstek med ovnsstekte poteter, gulrøtter, pastinakk, pære, rødløk, sopp, akevittgele og Nozolasaus.
Dessert: Hjemmelaget osteiskake og rødebær.

Drikke: Rødvin/øl/farris, kaffe og Cognac.

Dagbladet var med denne gangen og dette kom på trykk i fredagsbilaget deres:
Gourmetklubben har som formål ”å fremme god mat- og drikkekultur” heter det på hjemmesiden til Gourmetklubben, eller i det minste en av dem. Det finnes titalls gourmetklubber her i landet, og rundt sytti prosent av dem heter ”Gourmetklubben”. Denne har 13 medlemmer og møtes en fem-seks ganger i året for å nyte god mat og drikke, prate litt om den gode maten og drikken, og få fri fra sine koner. Gourmetklubben består, i likhet med overraskende mange av deres navnefeller, utelukkende av menn.

- Jeg har lagt merke til at nesten alle gourmetklubber i landet er rene gutteklubber, hvorfor tror dere det er sånn?
- Er det det? Hm. Vel, når jeg tenker på det er kanskje ikke det så rart, for menn trenger å samles en gang i blant, og når menn samles, drikkes det, og når det drikkes er det bare naturlig å følge opp med mat, sier Tore Grøndalen.
- De fleste medlemmene her har jo kjent hverandre siden barneskolen, og selv når vi var ute og drakk som nittenåringer så endte det ofte opp med at vi gikk i fryseren til foreldrene mine og tok oss noen hamburgere, ikkesant, så istedenfor å bare bestille noe pizza så kan man gjøre noe mer ut av det. Få noe mer ut av det.
- Så kvinner trenger ikke møtes på samme måten?
- Jo jo, men tror fokusen ligger et annet sted der, på bare det at man er sammen. Her er vi sammen, men vi har også et prosjekt vi er sammen om, ikkesant. Et eksempel, kona starta såkalt vinklubb, der hun og venninnene skulle møtes for å smake og prate om vin. Sist gang de arrangerte det ble det med øl og pizza, og vintemaet var ikke så viktig lenger. Målet var først og fremst en jentekveld.

Prosjektaspektet ved Gourmetklubbens kvelder skulle dukke opp mange ganger i løpet av intervjuene. Under de timeslange forberedelsene hadde hver sin rolle å fylle, noen som drikkeansvarlige, andre som grønsakskuttere også videre. Sjefen på kjøkkenet var Jørn Bredo Larsen, primus motor i Gourmetklubben og mannen å gå til dersom jeg er interessert i de mer høytflygende sitatene omkring matnytelse, får jeg høre.

- Når man er med på alle stadier av det å tilberede en rett, fra jakten til stekinga, så får man mye mer respekt for den mengden arbeid som ligger bak, og får dermed mer ut av måltidet, og når man får mer ut av måltid får man mer ut av alle måltid. Nå for tida klarer jeg ikke å lage en brødskive uten å gjøre meg ordentlig i flid med den, sier han, - Det handler om å lære seg å nyte livet.
- Men noen vil kanskje si at det er ganske dekadent å bruke så mye tid og penger på noe så forgjengelig som et måltid?
- Det blir litt som på nyttårsaften, sier Erik Harlaugseter, - Du bruker kanskje en tohundre kroner på en rakett, også varer den i ti sekunder, men det er fortsatt verdt det. Den følelsen du får når den sprenger på himmelen er nok, liksom.
- Og det er ikke så mye penger, heller, sier Jørn.
- Tid, kanskje, men når man planlegger innkjøp og den slags riktig så er det ikke så mye penger det er snakk om. Han insisterer på at jeg får med et sitat av av den franske presten Jacques Paul Migne: «Matglede er et tegn på at man frivillig underkaster seg skaperen. Han har bestemt at vi skal spise for å leve og han inviterer oss med appetiten, hjelper oss med smaken og belønner oss med nytelsen.»

Gourmetklubben startet altså som prosjektet til Jørn og har igjennom årene blitt til en arrangement hele venneflokken på tretten kan samle seg om og engasjere seg i. Tore skulle gjerne ha startet tidligere.

- Gourmetaftene har på mange måter lært oss litt om folkeskikk og respekt, også mellom nære venner. Man passer litt mer på hvordan man ordlegger seg og hvordan man tenkr på hverandres innsats, og det er ting som strekker seg langt utover matlaging og som alle vennskap egentlig trenger.

Pennen ble ført av Peter Vollset og bilde ble tatt av Kristian Ridder Nielsen.