Brygging

Hva druer er for vin, er korn for øl. Før bygg eller i enkelte tilfeller hvet kan gjæres så må man lage malt av det. Malt er et gjæringsdyktig råstoff, humle er krydderet, gjær starter gjæringen. Dette er de tre sentrale elementene som bestemmer hva slags øl vi får. I bryggeriet tilsetter man malt til varmt vann, en prosess som foregår i meskekaret. Den søtaktige væsken blir varmet opp og tilslutt filtrert bort, denne væsken kaller vi for vørter.

På det nåværende stadiet i bryggingen koker man vørteren i minst en time. I løpet av kokingen skjer hovedtilsetningen av humle. Det er frøet og blomsten på humlen som benyttes. Humlen kan tilsettes en eller flere ganger under kokingen. Jo tidligere i kokingen tilsetningen skjer, jo tørrere eller bitter blir det ferdige ølet. Jo senere det skjer, jo mer aroma får brygget.

Før lot man gjæringen skje i vanlig romtemperatur, dermed gikk gjæringsprosessen for raskt. Ved for rask gjæring legger gjæren seg på toppen av karet. Denne metoden, som vi kaller overgjæring, gir et søtlig og fyldig øl med en kraftig smak. Mot slutten av forrige århundre gikk de fleste bryggerier i verden over til undergjæring, og til kald lagring av ølet. Dette er idag den vanligste produksjonsmåten og brukes til fremstilling av lagerøl.

De forskjellige øltypene.
Vi kan dele øl inn i to hovedgrupper, overgjæret og undergjæret øl. Blant de overgjærede øltypene finner vi.: Hveteøl, Porter, Altbier og de to mest kjente: Ale og Stout. Blant de undergjærede øltypene finner vi alle lagerøltypene bl.a. Pilsner, Bokkøl og Export.

Tilbake til øl