Halloween er kult

Halloween feires 31. oktober, natt til Allehelgensdag

Å feire Halloween er en gammel tradisjon, men ikke for oss nordmenn. Opprinnelig er den en keltisk tradisjon. Det var en høytidsdag for de døde. Dagen som ble feiret markerte slutten på sommeren og begynnelsen på det keltiske nyåret. Familiens avdøde ble på denne dagen takket for hjelp fra sitt såkalte ”eksil” i åndenes verden.

Skotter og irer tok tradisjonen med til Amerika
På 1800-tallet tok skotter og irer med seg denne nasjonale tradisjonen over til sitt nye land Amerika. Der utviklet den seg over tid til å bli en stor og kommersiell nasjonal festdag/kveld den 31. oktober. Gresskaret står helt sentralt i Halloween-feiringen. I Skottland var det vanlig å bruke kålrot og turnips til å hule ut skumle lykter. De skulle skremme vekk farlige ånder. Denne skikken levde gjennom århundrer og ble altså etter hvert de kristnes minnefest for alle helgener og martyrer.

Halloween kjempepopulært i Norge
Halloween-feiringen har eksplodert i Norge. Det er ingen tvil, Halloween har blitt kjempepopulært i Norge på veldig kort tid. Unger og ungdom feirer kvelden og natta med skumle masker og hatter. Effekter selges nå som varmt hvetebrød. Gresskaromsetningen har tatt helt av. Grønnsaksgrossisten Coop Norge som er størst på gresskar omsatte 34 tonn. Å de økte omsetningen til 75 tonn og i år beregnes omsetningen av gresskar til å komme opp i hele 100 tonn.

Produksjon av gresskar til Halloween er nytt i Norge. I år vil den utgjør ca 25 % av den totale omsetning. I tillegg til de 100 tonn spisegresskar som beregnes omsatt til Halloween, produseres det nå også pyntegresskar. Størrelsen på gresskar som omsettes ligger på 5-8 kg. Vi har den norske produksjon i Lier i Buskerud og i Rogaland. Importen er fra Danmark.

Gresskar hules ut og brukes som lykter med telys i
Denne spesielle gresskarlykten som nærmest smiler eller ler har sin opprinnelse i en gammel irsk myte om den gjerrige smeden Jack. Han fikk en dom som innebar at han måtte gå omkring på jorden fram til dommedag med en uthult kålrot med lys i. Denne kålroten var forløperen til dagens gresskarlykter.

Det er 700 sorter gresskar
Gresskar er en stor og broket familie. Her er det et stort spenn i størrelse, fasong og i farger. Vekten varierer vanligvis fra veldig lite til opp mot 15 kg. Men det produseres gresskar med en vekt på flere hundre kilo. I år er rekorden på 670 kilo!

Gresskar er deilig på matfatet og mulighetene er mange
Vi er tradisjonelt mest vant til syltede gresskar her i Norge. De har hatt sin berettigede plass i fiskesuppe. Gresskar er deilig som supper, i stuinger, i varierte salater, i gryteretter, kokt og fylt i lefse med rømme og laks eller spekeskinke, i paier og i kaker. Gresskarkjerner er bl.a. spennende i salater.

Gresskarsuppe 4 porsjoner 2.5 kg gresskarkjøtt i terninger 2 kg løk, grovhakket 2 fedd hvitløk, knust 50 g smør 1 ts paprikapulver ¾ l grønnsakkraft 4 cl sherry 2 dl kremfløte 2-3 ss soyasaus salt og hvit pepper parmesanost, revet	Fres gresskar, løk og hvitløk i smør i en vid kjele. Tilsett paprikakrydder og grønnsakkraft. La suppen koke til gresskarbitene er møre. Mos suppen med en stavmikser eller i kjøkkenmaskin. Kok opp igjen. Ta i sherry, fløte og soyasaus. Smak til med salt og pepper. Suppen serveres varm med reven parmesanost på toppen.
Kilde: Matsiden.no Tilbake til gourmetmat