En beskrivelse av røde druesorter
Oz Clarke har gitt en beskrivelse av de ulike røde vinsortene
som er mest kjent og etterspurt. Druene vokser på flere
kontinenter, hvorav noen trives bedre ett sted enn andre, og som
kan gi deg et utgangspunkt i forhold til valg av vindrue når
du skal kjøpe vin.
Barbera
En drue av høy kvalitet, men allikevel har den ikke en
eneste verdensberømt vin knyttet til sitt navn. Dens base
befinner seg i Piemonte i Nordvest- Italia, hvor den blir til
vin som er så italiensk i smaken at du føler et umiddelbart
behov for en tallerken pasta. Det er den urtelignende, surkirsebæraktige
fastheten som gjør det. Barbera er den typiske representanten
for den tørste-slukkende, sursøte stilen. Skarp,
raspende og syrlig, men har lite snærpende garvestoff. Barbera
d'Alba og Barbera d'Asti er de beste versjonene.
Cabernet Franc
Druen er beslektet med Cabernet Sauvignon men mindre kvalitetssterk.
Modner tidligere enn sin slektning, og har mindre syre, tannin
og ekstrakter. Trenger som regel mer fylde og benyttes derfor
som regel som blandingsdrue. I Loiredalan gir den best vin i helt
rene utgaver. Cabernet Franc trives i ganske våt og kald
jord, gjerne kalk-leirjord. Den trives først og fremst
i Frankrike og Nord Italia, men også i Chile, og Øst
- Europa. ( Er sterkt økende i alle nye vinland med beplantning
av Merlot og Cabenet Sauvignon ) Aromaer: Får en fin fuktighet
og frisk karakter som ung, med fioler, bringebær, lett solb
ærpreg og ofte et vegetalt preg som minner om grønn
paprika. Alltid god friskhet.
cabernet Sauvignon
Verdens beste røde drue, som dyrkes og produserer topp
kvalitetsvin i nesten alle vinland. Druen kommer fra Frankrike,
Bordeaux, men kom ikke i vanlig bruk her før på slutten
av 1700-tallet. Cabernet Sauvignon er lett å dyrke, og er
lite kresen med jordvalg. (Trives best i Médoc i Bordeaux)
Cabernet Sauvignon har tykt skall og lite fruktkjøtt i
forhold til steiner og skall. Den gir viner med aromaer av solbær,
ofte kirsebær og andre svarte frukter. En moden og utviklet
Cabernet Sauvignon får et mer avrundet krydret preg som:
Jord, lær, krydder, ceder, blyantspiss, bark og fjøslukter.
Hos druer som ikke har vært skikkelig modne blir vinen lett
gresspreget med et preg av grønn paprika. Rå og tanninrik
som ung, men med tydelig fruktighet. Enorm lang holdbarhet.
Gamay
Gamay er i etthvert henseende ensbetydende med Beaujolais. Gamay
er en drue som aldri blir tatt helt seriøst. Den blir til
forfriskende, lett vin med skarp, sukkertøylignende krisebær-
og bringebærsmak, utmerket å drikke lett avkjølt
på varme sommerdager. En god Beaujolais-Villages er det
beste valget. Gamay er nesten alltid en drue som blir til vin
for hurtig konsum.
Grenache
Grenache trives godt i Spania og Sør-Frankrike. Druen er
ultramoden og får et høyt alkoholinnhold og søt,
pepperaktig smak, men er best i blandinger. Tilfør en tøffere,
mer aggresiv partner som Syrah og du har en fyldig, varm, kraftig
vin med søt og naturlig fruktighet og krydderpreg. Grenache
er en spanks drue, det opprinnelige navnet er Granacha Tinta.
Grenache er en søt drue med sterk karakter. Den brukes
som blandingsdrue i Château - neuf de pape, og er alene
til Rosévin i Tavel. Den kalles Garnacha i Rioja og er
mye brukt der. Druen kan på sitt beste gi vinen en fyldig,
lett krydret karakter.
Merlot
Saftig og fruktig vin som har midre tanninbitterhet og mer alkolhol
enn Cabernet Sauvignon, som den fote blandes med. Solbær,
sorte kirsebær og mynte utgjør standardsmaken. Merlot
har økt popularitet de siste årene og brukes nå
i store deler av verden. Mest kjent i Pomerol (Ch. Petrus) og
St. Emilion i Bordeaux. Brukes også som blandingsdrue med
Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc. Gir druer med mer sukker,
mindre syre og tanniner en Cabernet Sauvignon, den toner ned den
stramme og tørre stilen til Cabernet Sauvignon. Merlot
springer tidlig om våren og modner relativt tidlig, er utsatt
for frost. Druene har et tynt skall, men gir allikevel god farge
til vinene. Merlot har moderate mengder med tannin, lav syre og
høyt sukkerinnhold, noe som gjør vinene relativt
myke og bløte i stilen. Vinene gir alltid ærfruktige
aromaer med en viss rustikk vegetal undertone. Som ung før
vinen et preg av plomme, søte kirseb ær og (fruktaromaer),
tomat, anis og jord. Ved lagring blir den mer jordlig og søtlig
animalsk. Vinene er silkemyke og har noe sødme i seg. Vinene
er både tiltalende og lettdrikkelig.
Nebbiolo
Nebbiolo er meget sær og vanskelig å dyrke. Den liker
seg i kjølig klima, spesielt godt i det kjølige
og tåkete bakkelandskapet i Piemonte. Nebbiolo dyrkes nesten
bare i Piemonte-regionen i Nordvest-Italia. Nebbia betyr tåke
på Italiensk. Nebbiolo liker spesielt sand og leireblandet
kalkjord. Druen har et tykt skall som gir mye farge. Vinene trenger
lang lagring for å modnes, for å runde av tanninene.
De blir riktig nok aldri helt avrundet. Det blir viner med tørr/
fast ettersmak og høy syre. Får aromaer av fioler
og kirseb ær som ung. Saftig og fruktig på duft, men
tørr og hard å smake på. Ved lagring utvikler
det seg aromaer av krydder, tobakk, trøffel, jord, tjære
(Barolo), anis, svisker og sjokolade. Vinene har mye alkohol og
glycerol og men får en slags sur/ søt virkning i
munnen.
Pinot Noir
Dette er en av verdens vanskeligste druer å dyrke. Trives
best i Bourgogne , Champagne og i enkelte andre steder i Frankrike,
men trives også noen andre steder i verden. Pinot Noire
liker godt veldrenert jord og har størst suksess i kalkholdig
jord, gjerne blandet med noe leire. Pinot Noire setter tidlig
skudd, modner tidlig og liker kjølig klima, den er utsatt
for frost. Vinen får utpreget bærsmak som ung, bringebær,
kirseb ær, jordb ær osv. Viner med sv ært mye
duft og aroma. Blir som moden animalsk. Preg av råtnende
løv, grønnsaker, fuktig skogbunn, kaffe og lett
røyk er vanlig. Meget aromatiske og delikate viner, fyldige
og runde viner, i modne og gode utgaver nesten sødmelignende
karakter. Har litt tannin og som regel god syre. I varmt klima
får ofte vinene et kokt plommepreg, uelegant og rustikk
karakter med lav syre.
Pinotage
Denne druen er unnfanget, avlet opp og viderutviklet for å
møte kravene som stilles av sørafrikansk jordsmonn
og klima. Den skaper såvel grove, blåplommelignende
viner som bløt, fruktig stilretning med smak som av plommer,
bananer, rips og grillet marshmallows. En vin du enten elsker
eller hater. De krydderpregede, varme rødvinene er de beste.
Sangiovese
Hovedvarianten bak Chianti, Italias mest berømte rødvin,
og ansvarlig for Chiantis telignende bitre stil og kirsebær-
og plommelignende fruktighet. I de beste områdene i Toscana
tas den svært høytidelig. Dette er en italiensk drue
som er nokså uoversiktlig i stil. Det finnes er utall kloner
og undervarianter. Sangiovese gir viner med utpreget syre, tørr
ettersmak og bæraktig, lett krydret fruktighet. Som ung
oser Sangiovese av syrlig svarte kirseb ær og bringebær
og en nesten anisaktig kryddertone. Dette er saftig tørre
viner som egner seg svært godt til mat. Modne utgaver får
ofte et sur - søtt preg med krydderaktige aromaer.
Syrah, shiraz
Den er mest kjent i Rhõne, Frankrike og i Australia, men
dyrkes også i andre verdensdeler. Syrah er en av verdens
eldste kvalitetsdruer og stammer fra Shiraz i Iran og var kjent
minst 5-600 år f.Kr. Syrah avler godt og regelmessig og
trives best på mager, skrinn jord hvor plantene virkelig
må streve. Syrah ha et tykt skall og gir viner med mye farge
og tannin, modner ganske sent og trenger rimelig varmt klima.
Syrah er fruktig som ung, med aromaer som bringeb ær, bjørneb
ær, solb ær og fioler, med et preg av krydder (pepper).
En moden Syrah vil alltid ha et søtt preg av animalskt
som velhengt vilt kjøtt, røyk, jord, osv. Syrah
gir smaksrike viner med behagelig fast preg.
Tempranillo
Spansk drue som trives best i kjølige vinområder
i Spania - druen bak Riojaviner. Vin laget på Tempranillo
har som ung medium farge og moderat syreinnhold med en bæraktig
karakter. Den utvikler en søtlig krydret, lær og
tobakks duft ved lagring. Vinenes moderate syre og tannin innhold
gjør vinene runde og bløte med en ikke for tørr,
krydret ettersmak. Vinene er lette å like og har god smak,
de er gode matviner til ikke altfor kraftige kjøttretter.
zinfandel
Californias egen drue, men blir også dyrket i andre land.
Zinfandel lager virkelig karakterfulle tørre rødviner.
Vinene er dyp purpur med en markant brent solbær duft og
en varmt bjørnebærpreget krydret smak. Den har høy
syrlighet og moderat garvesyre.
Kilde: Oz Clarke, Arne Rovick og Vinmonopolet
Tilbake til vin