Ølens historie
I begynnelsen av det fjerde årtusen før Kristi fødsel
preger en skrivekyndig i Babylon inn i leire det som er det eldste
skrevne budskap som er kjent i dag. Han skrev: Brygg øl,
som offer til gudene.
Øl er verdens eldste kulturdrikk
Sammen med brødet er det kornets gave til menneskene. Egypterne
takket guden Osiris for bryggekunsten, som vi her hjemme takket
Odin. Ølets posisjon uttrykkes godt i gravskriften over
den egyptiske prest Herkuf, som lukket sine øyne for temmelig
nøyaktig fem tusen år siden: O, dere som lever og
er på jorden! For hver og én av dere som går
forbi denne grav og sier: Ett tusen brød, ett tusen krus
øl til eieren av denne grav, for ham vil jeg tale vel i
den annen verden.
Odin lærte mennesket å brygge øl
Hvor gammel bryggekunsten er i Norge og hvordan øl ble
brygget i den første tiden, vet vi lite om. Menneskene
mente det var Odin som hadde lært mennesket å brygge
øl. I eldgamle lovsamlinger finner vi paragrafer om ølet.
Gulatingsloven setter blant annet strenge straffer for en som
ikke brygger øl som påbudt. Bonden mistet alt han
eide, halvparten til biskopen og halvparten til kongen, hvis han
ikke hadde brygget øl på tre år. I middelalderen
regnet man med at en mann var falt for aldersgrensen når
han ikke lenger kunne følge drikkeskikkene. Ingen skal
skifte arv etter en mann så lenge han har sitt vett og er
hestefør og ølfør, heter det i Gulating.
Malt, vann, humle og gjær
Det øl som ble brygget i de tidligste tider var en meget
primitiv drikk. Man fuktet kornet og lot det spire, dette kalles
malt, knuste det og rørte det ut med varmt vann og overlot
blandingen til seg selv. Etter gjæringen sto man med en
drikk man visste lite om, men som i prinsippet var den samme som
våre dagers øl. Et nytt kapittel i ølets historie
begynner med humlen. Det er en slyngplante som vokser over store
deler av verden. Vi hører først om humlen i klosterreglene
hos munkene i Tyskland og Frankrike omkring år 800. Dr.
Olav Johan-Olsen forsket på gjæren og dens egenart.
I 1897 lyktes det å få revet gjærceller i
stykker ved å gni alminnelig gjær med sand, hvoretter
man kunne presse en helt gjærfri saft av massen. Denne saften
hadde samme evne som gjæren til å spalte sukker i
alkohol og kullsyre. På denne måten ble det bevist
at gjæringen skyldes noe som finnes i gjærcellene,
såkalte enzymer. Brygging av øl er basert på
forskjellige enzymers virkning både ved kornets malting,
ved selve bryggeprosessen og ved gjæring av vørter
til øl. Hele tiden er det maltet og gjærens egne
enzymer som er med. Det finnes to hovedtyper bryggerigjær:
Overgjær, som stiger til opp til overflaten under gjæringen,
mens undergjær synker til bunns i den gjærede væsken.
Overgjær finner sted ved 20 - 25 grader celsius. Undergjæringen
skjer ved 8 – 12 grader celsius. I dag produserer man i
Norge bare undergjæret øl.
Renhetsloven
"Ganz besonders wollen wir, dass forhin allenhalben in unseren
Städten, Märkten und auf derm Lande zu keinem Bier mehr
Stücke als allein Gersten , Hopfen und Wasser verwendet und
gebraucht werden sollen." Renhetsloven ble gjort gjeldende
i Tyskland i 1516. Den forbyr brygging av øl på annet
enn bygg. I Norge har loven tidligere regulert bruk av råstoffer
i øl. Malt, humle og vann, samt gjær, men det kan
neppe kalles råstoff var fram til EØS-reglene ble
iverksatt de eneste råstoffene, som kunne brukes i øl.
Nå har man åpnet for andre kullhydratholdige råstoffer,
slik som mais, ris og sukker.
Tilbake til øl